en gave

Det er ikke så veldig mange elever som går her på bibelskolen i Grimstad i år, vi er bare 56 stykker, men det gjør ikke meg noe. Tvert i mot! For med så få elever på internatskolen kan man trygt si at alle kjenner alle. Fenomenalt bra :) Alle prater med alle, og her er en fantastisk åpen atmosfære hvor folk kan tulle og tøyse, tralle i gangene, og ikke minst; folk viser at de bryr seg og setter pris på hverandre. Folk er så flink til å løfte hverandre opp, gi komplimenter og ros, jeg kjenner hvor jeg selv har blitt bygget opp av det. Herlig, altså! For en halvtime siden, mens jeg ennå satt ved matbordet, kom ei jente bort til meg med en pressang. "Hvorfor det?" lurte jeg. "Fordi jeg setter pris på deg. Jeg er glad i deg." Hun prøvde å jekke ned forventningene til gaven, men det var det ingen poeng i. Hun hadde kjøpt noe til meg, helt uten videre! I hennes øyne var det bare en halv liter lemon Nestea, for meg var det så mye mer. Hun hadde tenkt på meg og kjøpt en ting jeg liker veldig godt. Hvilken rolle spiller prisen? Absolutt ingenting. Å bli tenkt på og få oppleve at noen setter pris på akkurat meg er så utrolig godt! Det er en gave jeg unner alle.

hjemmekjær

Etter en lang sommer er jeg endelig på plass der jeg skal være de neste ti månedene. Ikke mer flytting og farting, og ikke vite hvor sove om tre dager (evt netter..). Helt fantastisk å kunne sove i min egen seng mer enn seks netter på rad! Veldig godt å se de samme folka hele uka (mot det å stadig måtte bli kjent med nye..), ha en døgnrytme og lære mye interesant på skolen. Jeg er fan av hverdagen!

Jeg har ikke vært på bibelskolen mer enn to uker, men har allerede fått hjemmefølelse. Så da jeg var i Kristiansand i helga, fikk jeg hjemlengsel, og reiste tilbake til skolen tidligere enn nødvendig..
Da har jeg det bra her! ;)

bøker

Fikk en utfordring av Bernt, og utfordringer tar jeg jo alltid i mot, så her er litt (kjedelig?) info om boklivet mitt.

1) Hvor mange bøker eier du?
Nei, du, det aner jeg ikke. Kommer ann på; jeg har veldig mange bøker som jeg skriver i selv (dagbøker, diktbøker, sitatbøker.. osv.), en del slike småbøker til oppmuntring, med diverse visdom og morsomheter. Jeg har 15-20 ulike sangbøker og en del bøker som er til hjelp når jeg skal skrive andakter. Skjønnlitterære bøker er det jeg har minst av (kanskje ti?). Slike bøker låner jeg.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Kjøper sjelden bøker, men før jul en gang kjøpte jeg ei bok på Fretex. Har ikke kommet så langt at jeg har lest den ennå, og husker heller ikke tittelen. Men den virker bra. Gleder meg til å ta fatt på den i sommer ;)

3) Hvilken bok var den siste du leste?
Haiene av Jens Bjørnebo. Det var norskpensum. Hadde ikke lyst å lese den, men når jeg først kom i gang, var den faktisk ganske bra!

4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Jeg har aldri lest ei bok mer enn èn gang, men det er mange bøker som har satt sine spor. "The Robe" av Loyd C Douglas er en dem som har satt sterkest inntrykk. "Varsler i vinden" (og de to andre bøkene i triologien) er også særdeles gode. Francine River har skrevet mange gode bøker, blant andre "Lyden av Shofar" og "Den røde tråden". Romerbrevet er en bok i Bibelen jeg får veldig mye ut av, kanskje det brevet jeg har lest mest?

5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg.
Jeg kjenner ikke så mange som har blogg, så da er det ikke så mange å oppfordre..

helt sykt...

Har du noen gang klart å komme deg fra bystasjonen til Haukeland på 4,5 min? Det klarte jeg på tirsdag; flere ganger satte ambulansen på sirenen for å komme seg fort frem. Jeg for min del hadde god tid; jeg fikk ligge, og spyposen var innen rekkevidde. Det plagde ikke meg at blodtrykket var lavt og feberen høy. Jeg ble brakt rett inn på isolat; de fryktet det var tilbakefall av giardia. Etter å ha fått noen liter intravenøst og noe antibiotika, begynte jeg å kvikne litt til. Onsdag kveld så det ikke ut til at jeg kom til å få slippe ut i nærmeste fremtid, men feberen forsvant i løpet av natta og jeg beholdt det jeg drakk i tillegg til at jeg klarte å smake litt på maten de sendte inn. Siden jeg var veldig gira på å ta eksamen, og tross alt var mye bedre, ble jeg utskrevet i 13-tiden torsdagen. Noen timer senere satt jeg på Bergen Maritime vgs og ble hørt i særemne, realisme - naturalisme og dialektlære. Den største utfordringen var å komme meg dit; kroppen var ganske slapp og shaky.. Skal si jeg lo da jeg fikk karakteren; 6!
Gud er bare helt utrolig! ;)

noen spør meg

noen spør meg: hvordan kan jeg tro
at du finnes og er til,
at du har skapt meg, at alt er gitt av deg
og uten deg var intet liv

men jeg hører din stemme
som et pust i stille vind
og jeg kjenner din nærhet i mitt sinn
når jeg ser det lille barnet
som har lagt sin hånd i min
jeg forstår - det er du som rår

noen spør meg: hvordan kan jeg tro
at du har vært her på vår jord
at du ble menneske og viste hvem du var
gjennom gjerninger og ord

men jeg hører din stemme
som en pust i stille vind
og jeg kjenner din nærhet i mitt sinn
når jeg tenker på lammet
som ble ofret i mitt sted
og jeg vet - det var du som led

i din nærhet - tennes troens flamme
i din nærhet - dør tvilens kulde ut

for jeg hører din stemme
som et rop i tomme rom
og jeg kjenner en glede i min sjel
når jeg tenker på kampen
og på graven som var tom
det er sant - det var du som vant

Denne teksten er skrevet av Martin Alfsen, og synges av koret Reflex. En tekst som jeg virkelig kan skrive under på; slik har jeg det! Jesus lever, jeg kjenner Hans nærhet. Ikke alltid, men noen ganger, og det lever jeg lenge på. Å finne ord som kan overbevise noen om at Jesus lever og er her midt i blant oss, har jeg ikke klart enda. Kanskje finner jeg aldri dem orda. "Det kan ei forklares, det kan kun erfares" står det skrevet i en annen sang. X-files sier at "du tror det ikke før du får se det", men slik det virker på meg, så "ser du det ikke før du tror det". Mange venner vil ha tingene i den andre rekkefølgen; de vil ikke tro før de forstår, men tro er jo full overbevisning om det en ikke ser - eller forstår! Tro er ikke viten eller fornuft, faktisk går troen ofte i motsatt retning av fornuften!

Han lever!!

Jeg var på leir fra skjærtorsdag til første påskedag. En ganske fin leir. Det var ikke mer enn 21 deltakere, men kanskje nettopp derfor var den så bra? Fikk god sjanse til å bli kjent med dem, og utvikle intern humor med noen. Og så ga jeg kallenavn til dem jeg ikke huska navnet på.. Lurer på om de kallenavna blir brukt senere? Jeg blir fremdeles kalt for lille my, eventuelt bare my, når jeg er sammen med gamle leirvenner og enkelte andre fra internatskolen. Koselig ;)

Kjært barn har mange navn, så jeg har naturlignok et par kallenavn ;) Men der er èn som virkelig er kjær og som har mange navn. Det har vært en fryd å feire Ham disse dagene. ...Hans navn skal kalles Underfull, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.... Også kjent som Messias, Kristus, Herre og Jesus.Verdens lys, livets brød, døra inn til sauene, veien, sannheten og livet, det sanne vintre, den gode hyrde. Vår frelser.

Det var godt å reise på leir! For meg er det den beste måten å feire påske på; da er fokuset slik det skal være; nemlig rettet mot Ham som døde en smertefull, grusom død. For min skyld. Hver gang jeg ser korsfestelsen holder jeg øynene ganske mye lukket. Jeg orker rett og slett ikke se torturen. Åh, hvor Han led! For at jeg skal få komme til himmelen, til Gud. Det er helt tragisk hvor ofte jeg glemmer det - jeg vet det jo så innmari godt, men så alt for ofte er tankene mine fylt med alle mulige andre ting at det er heller sjelden jeg tenker på Jesus og hva Han har gjort for meg.

En høyde, et kors,

to naglemerkte hender -

det var for deg

Han hang der og led.

Det var for din skyld

Han var villig til å dø!

Det var din dødsdom

Han sonet der på høyden!

Av kjærlighet

gav Han Sitt liv

for at du skulle gå fri.

Hva har du gjort

med denne mannen i fra Nasaret?

Sonet Han din skyld forgjeves?

the beautiful country

Har du lyst til å se en film, mer enn bare for å bli underholdt?
The Beautiful Country er en sterk film av Petter Moland.
Coveret sier; an epic story of hope.

Aldri har jeg sett en så bra film, med så få replikker, som sier så mye.

aldri si aldri

Hvor mange ganger har du sagt at du skal aldri - - , og gjort det likevel? Kanskje ikke med det første eller andre eller tredje, men tilslutt gjort det..? En ting jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle gjøre, var å bli med på MSN-greia. Hvorfor? Ganske enkelt fordi jeg liker slike ting så godt...og da er det fare for at jeg blir sittende foran dataen i stede for å gjøre andre ting jeg burde gjort. Som lekser, husarbeid og andre kjedelige ting. Eller besøke venner, lese i Bibelen, spille piano og ting jeg sjelden prioriterer uansett. Så nå får vi se. Alt med måte, er det jo noe som heter..klarer jeg å være måteholden på dette punktet?