gammel historie

Som tidligere nevnt, fant jeg frem gamle dagbøker da jeg var hjemme i helgen. Jeg bladde også i permen fra ungdomsskolen, og tok med meg noe til by'n. Nå har jeg nettopp lest en 14 s lang novelle (times new roman, str 12) jeg skreiv som 14 åring. At jeg turde vise den til læreren, er mer enn jeg fatter! Vet ikke hva jeg ble mest flau av da jeg leste den i sted; tanken på at Frøydis leste dette, eller rett og slett det faktum at det er jeg som har kommet med de orda... Skjønner veldig godt at dama mente jeg hadde noe jeg kunne jobbe videre med. Dessverre hang jeg meg på det tidspunktet opp i at hun mente at det måtte jobbes mye med novella, i stede for at jeg hadde en god historie å gå ut i fra.

Jeg er nå en gang slik at har jeg skrevet noe, er jeg ferdig med det når jeg har satt det siste punktummet. Å arbeide videre med noe som har lagt i skuffen en stund, har aldri vært aktuellt. Aner ikke hvorfor. Synd, for tror jeg kunne ha utviklet meg en del på å forbedre gamle historier.

I grunn er jeg slik i dagliglivet også; det jeg har gjort, har jeg gjort. Jeg går ikke tilbake og prøver å forandre historien. (Ikke det at det går ann å forandre det som har hendt, men det er ikke slutt før man slutter å gjøre noe med historien, om jeg kan kalle det det.) Selv om jeg kan føle et behov for å rette opp i gamle episoder, lar jeg det alt for ofte være. Kanskje fordi jeg innbiller meg at det ikke har noen hensikt.

Historien lærer oss at historien lærer oss ingenting. Det har alltid pappa sagt. Kanskje det er noe i det; kanskje vi ikke lærer så mye som vi burde, men det er nå opp til oss selv hvordan historien blir og hvordan vi har det underveis. For livet er trossalt 10% hvordan vi har det og 90% hvordan vi tar det.

Fortid er fortid, men fortsettelsen kan man påvirke i stor grad!

glemt

En til to ganger i uken går jeg til fysioterapaut. Først trener jeg på egenhånd, så ligger jeg på benken med varmepakning under nakken og tilslutt knar Betty opp diverse stive muskler. I dag kom hun aldri. Hadde hun glemt meg? Nei, det kan hun ikke ha gjort. Hun har det sikkert veldig hektisk i dag. Etter å ha kjedet meg veeldig lenge, gikk jeg tilslutt og spurte om det var lenge til hun kom. Skal si dama blei lang i maska! Hun hadde glemt meg... "Men du må jo komme og spørre etter meg om du har lagt lengre enn 20 min - og hvertfall 30!" Jeg lå der i 55 min. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Siden åtte års alderen har jeg vært allergisk. Jeg har til nå bare blitt verre for hvert år, men der finnes da mat jeg tåler og som ikke er så alt for vanskelig å få tak i, evt lage. Likevel har vi alltid måtte ta mat med når vi skal i familieselskap, for det er ikke lett for andre å huske at jeg er like allergisk denne gangen som sist. Evt at jeg kan spise bollene visst de bakes med olje og vann i stede for melk og smør. Det er lett å glemme det som ikke angår en selv.

Fra 1999-2004 gikk jeg på internatskole. Der kommer vi til duk og dekket bord tre ganger for dagen. Kan anbefales! ;) Kjøkkenpersonalet ble raskt kjent med meg og min diett, likevel hente det at de glemte meg - sånn en gang i blant når det var kaffimat eller grilling. Hva skal man si da? Host opp noe straks, for jeg vil også kose meg! Det er mennesklig å glemme... Og sårt å være den som blir glemt.

Noen ganger velger vi å glemme, andre ganger nekter vi. "Alt du sier kan og vil bli brukt i mot deg.." i en passende anledning. Ofte er det slik at vi tilgir og gjemmer, så vi kan trekke det frem seinere. Tenk hvilken befrielse det er at Gud tilgir og glemmer!

Det er mennesklig å feile. Gudommelig å tilgi.

valg

En annerledes søndag. Ting har så lett for å bli rutine, selv søndager som er en hellig hviledag og skal brukes til noe annet enn alle de andre seks dagene i uken. I dag var jeg ikke hvor jeg pleier å være om søndagene, jeg har nemlig vært hjemme hos mamma og pappa, så rutinen ble brutt. Dermed en annerledes søndag. Bedre? Verre? Annerledes. Godt.

Vi drog ut og besøkte familie, utrolig koselig å være der! Er der alt for sjelden. Etter å ha spist middag kjørte vi til Bergen. Jeg drog rett til ei venninne og hjalp til med pepperkakebakinga. Ei hyggelig stund, virkelig :) Siv Helen sa hun ble overrasket da jeg svarte ja på innbydelsen, jeg pleier jo alltid være så opptatt om søndagene. Det er godt å bryte rutiner, men det betyr også å prioritere annerledes. I dag valgte jeg familie og venner, noe som gjorde at jeg måtte kutte ut møte.

Det er godt å kunne velge og ikke bare gjøre det en alltid gjør fordi en pleier å gjøre det. Det stimulerer den kognetive utviklinga ;) Skulle bare ønske at døgnet hadde flere timer så jeg kunne rekke over enda mer. Prioritering er vanskelig, men det gjør at jeg føler jeg lever. Valget er mitt.

når nettene blir lange

For noen uker siden var jeg på en salsafest og ble veldig sein i seng. Har ikke klart å snu døgnet ennå, skjønt, jeg er alltid sein i seng. Noen ganger seinere enn vanlig... Som da jeg hadde eksamen på tirsdag. Ble så overtrøtt at jeg la meg ikke før 04.30. Kan ha en sammenheng med at jeg liker nettene. Det er som regel da jeg skriver, enten det er dikt, brev, dagbok, noveller - alt som ikke er skolerellatert. Jeg er hjemme på Skauge nå i helga, så i går bladde jeg opp i de eldste dagbøkene mine. Det var moro! Jeg begynte å skrive da jeg fikk en dagbok til jul det året jeg var seks. Gikk i veldig rykk og napp hvor ofte jeg skreiv. De første åra limte jeg inn ting, og det er jo bare så koselig å se igjen! Seinere, tror det var i 6. klasse, da begynte jeg å skrive hver dag.

Konklusjon: Kan trygt si jeg er glad i å skrive, og som oftest er det etter 23-24 at jeg griper til pennen (evt tastaturet..)