noen spør meg

noen spør meg: hvordan kan jeg tro
at du finnes og er til,
at du har skapt meg, at alt er gitt av deg
og uten deg var intet liv

men jeg hører din stemme
som et pust i stille vind
og jeg kjenner din nærhet i mitt sinn
når jeg ser det lille barnet
som har lagt sin hånd i min
jeg forstår - det er du som rår

noen spør meg: hvordan kan jeg tro
at du har vært her på vår jord
at du ble menneske og viste hvem du var
gjennom gjerninger og ord

men jeg hører din stemme
som en pust i stille vind
og jeg kjenner din nærhet i mitt sinn
når jeg tenker på lammet
som ble ofret i mitt sted
og jeg vet - det var du som led

i din nærhet - tennes troens flamme
i din nærhet - dør tvilens kulde ut

for jeg hører din stemme
som et rop i tomme rom
og jeg kjenner en glede i min sjel
når jeg tenker på kampen
og på graven som var tom
det er sant - det var du som vant

Denne teksten er skrevet av Martin Alfsen, og synges av koret Reflex. En tekst som jeg virkelig kan skrive under på; slik har jeg det! Jesus lever, jeg kjenner Hans nærhet. Ikke alltid, men noen ganger, og det lever jeg lenge på. Å finne ord som kan overbevise noen om at Jesus lever og er her midt i blant oss, har jeg ikke klart enda. Kanskje finner jeg aldri dem orda. "Det kan ei forklares, det kan kun erfares" står det skrevet i en annen sang. X-files sier at "du tror det ikke før du får se det", men slik det virker på meg, så "ser du det ikke før du tror det". Mange venner vil ha tingene i den andre rekkefølgen; de vil ikke tro før de forstår, men tro er jo full overbevisning om det en ikke ser - eller forstår! Tro er ikke viten eller fornuft, faktisk går troen ofte i motsatt retning av fornuften!